Dyrking av Saintpaulia

Introduksjon

Saintpaulia (korrekt nå er Streptocarpus seksjon Saintpaulia) er en av de minste gruppene i Fagerblomstfamilien, men den mest kjente grunnet dens popularitet som stueplante.

Det finnes utallige Saintpaulia hybrider som varierer i størrelse, bladverk og blomster, men i naturen finnes det ca. 20 arter. De har sitt naturlige habitat i tropiske Kenya og Tanzania og vokser som oftest på mosedekte stein i skyggen av trær.

Den tidligste innsamlingen av Saintpaulia av europeere var i 1884 av Sir John Kirk. Plantematerialet var sendt til The Royal Botanic Gardens, Kew i England. Men kvaliteten på plantematerialet var så dårlig at det var ikke mulig å beskrive den slik at Sir John Kirk ikke fikk anerkjennelse for oppdagelsen av en ny art.

I 1891 ble det samlet inn plantemateriale av Saintpaulia av baronen Emil Walter Redcliffe Le Tanneux von Saint Paul-Illiare. Han sendte det til Tyskland til faren sin, baron Ulrich von Saint Paul-Illiare. Baronen delte frø og planter med sjefsgartneren av Herrenhausen Veksthusene, Hermann Wendland. Planten fikk opprinnelig navnet Usambara fiol. Wendland beskrev arten i 1893, og navngav den etter far og sønn som angivelig først oppdaget dem, derav Saintpaulia.

Navnet Usambara fiolen ble brukt en stund også for så å bli oversatt til afrikansk fiol, navn som brukes også den dag idag.

 

      

Dyrking

Saintpaulia trives godt i stuetemperatur og misliker raske temperaturendringer. Den foretrekker filtrert lys eller skygge og misliker direkte sol.

Tatt i hensyn hvordan de vokser i naturen, bør de stå pottet i godt drenert jord. Jeg personlig bruker en blanding av torv, perlite og mineralsk kaktusjord. Noen av de har jeg faktisk i ren kaktusjord, men jeg har alle mine Saintpaulia på vekevanning eller selvvanningsbrett.

Saintpaulia liker ikke å tørke fullt ut, men heller ikke å være søkkvåte. Derfor finner jeg at vekevanning er det beste alternativet for mine planter. Ved vekevanning er det svært viktig å ha plantene i godt drenert jord ettersom de kontinuerlig får tilført vann gjennom veken.

Jeg tilsetter gjødsel i all vann når jeg fyller vannbeholderen slik at plantene hele tiden får litt næring. Når de gjør det er det viktig å bruke 1/4 til 1/6 del av gjødselmengden som man ellers ville ha brukt ved gjødsling 1 gang i måneden. For alle mine Saintpaulia bruker jeg Dyna-Gro Bloom gjødselen.

Det er en myte som mange tror på når det kommer til Saintpaulia. Myten går på at de misliker vann på bladene. Noe som er feil. De elsker å bli dusjet og hos meg blir de også dusjet med en løsning av neemolje, grønnsåpe og vann en gang i måneden. De får jo vann på bladene i naturen. Det de ikke liker er KALDT vann på bladene. Da blir bladene flekkete og misfargete. Man kan godt dusje sine Saintpaulia så lenge vannet er romtemperert.

Saintpaulia kan bli angrepet av skadedyr som ullus og trips, samt de kan få meldugg på bladene hvis de står et sted med dårlig luftsirkulasjon eller svært fuktig. Jeg har aldri opplevd skadedyr på mine, men meldugg har jeg opplevd. Løsningen mot det blir neemolje og grønnsåpe løsning. Du kan lese mer om neemolje i et tidligere innlegg.

Saintpaulia kan formeres med blad og frø. Dette kommer jeg til å skrive i detalj om i et senere innlegg.

 

    

Oppsummering

Saintpaulia er vakre og enkle planter som blomstrer året rundt og trives utmerket i vinduskarmen. I tillegg til flotte blomster har de vakkert bladverk som kan enten være grønn eller broket. De er enkle å oppformere slik at man kan få flere planter fra et enkelt blad. I tillegg finnes det så mange ulike hybrider at de fort kan bli en samlingsobjekt.

Alle bør ha en (eller 10) Saintpaulia i vinduskarmen sin!