Lycaste Maria Liz

Introduksjon

Denne flotte Lycaste orkideen kjøpte jeg våren 2018 på orkideutstillingen i Dresden. Jeg må si at jeg hadde ikke mye erfaring med Lycaste fra før. Jeg viste kun at de kan bli ganske store og at mange av de er bladfellende.

Det finnes ca 30 Lycaste arter som har sitt naturlige habitat i Sentral og Sør- America. De er epifytter som betyr at de vokser med røttene festet på trestammer, men noen ganger kan de være lithofyter dvs. voksende på fjell/stein. Lycaste artene kan være bladfellende eller ikke. Det finnes også en rekke hybrider.

   

 

Dyrking

Lycaste trenger like mye lys som en Cattleya. Dette betyr at de bør få filtrert lys da direkte sol kan brenne bladene. Hos meg står de i drivhuset uten skygging. En sørvendt vindu passer også fint hvis man har en tynn gardin foran eller teiper bakepapir nederst på vinduet for at bladene ikke skal bli brent av direkte sol som kommer gjennom glasset.

Lycaste foretrekker temperaturer mellom +12 °C og maks +30 °C. Hos meg står de i den kjølige avdelingen av drivhuset hvor de får ned til +12 °C om vinteren på det laveste. Da får de også mindre vann.

Lycaste liker ikke å tørke opp fullstending. Hvis det er en bladfellende art som f.eks Lycaste aromatica så skal de tørke opp om vinteren når de mister bladene sine, men kan godt dusjes lett. Men mange hybrider mister aldri bladene sine og dermed skal de stå jevnt fuktig. Hos meg står den i en sort plastpotte og i en blanding av Orchiata Power barken iblandet hakket sphagnum mose og vasket strøsingel. De bør pottes om når potten har blitt for liten og etter de har blomstret. Den nye veksten bør være ca 7-10 cm ved ompotting.

Disse plantene liker godt med gjødsel når de er i aktiv vekst. Jeg gir mine Dyna-Gro Grow gjødsel ved hver vanning og ca annen hver uke får de Dyna-Gro Mag-Pro. Målet er at den nye pseudobulben skal bli større og tykkere enn den fra året før. Dette fører til en sterkere plante som gir flere blomster.

Som alle andre orkideer liker Lycaste høy luftfuktighet. Ideelt bør fuktigheten ligge mellom 60 og 80 %. Men den kan godt dyrkes i vinduskarmen med litt tilpasning. De bladfellende artene er enklere å ha med å gjøre om vinteren; det er såpass tørt inne og plantene står helt bladløse, da skal de være på den tørre siden likevel.

Lycaste er veldig spesielle orkideer og de fleste av de dufter godt i tillegg. Jeg skal ihvertfall skaffe meg flere!

 

   

Angraecum sesquipedale – Darwins orkidé

Introduksjon

Jeg håpet virkelig denne Angraecum sesquipedale skulle åpne seg til jul, men den lot seg vente. Planten er så topptung at jeg måtte sette den i en sementpotte og legge en stor stein oppå slik at den ikke velter. I tillegg er nektariene så lange at jeg måtte løfte den fra bordet oppå en annen snudd potte. Jeg er nesten redd å gå forbi den for jeg frykter at noen av disse skjøre blomstene skal knekke eller at planten velter. Så du kan forestille deg min reaksjon når en besøkende kunde prøvde å løfte potten med planten når jeg snudde meg vekk!

Akkurat dette eksemplaret har en interessant historie. Dette er en av mine første spesielle orkidéer, kjøpt i starten av min orkidédyrking-hobby. Jeg hadde den i vinduskarmen i leiligheten i Oslo og det skjedde så å si ingenting med den i et par år. Så jeg bestemte meg å selge den til en vennine. Tiden gikk og jeg og mannen flyttet til Karmøy. I mellomtiden fikk jeg et stort drivhus. Venninen jeg solgte planten til skulle slutte med orkidéer og solgte alt hun hadde. Da bestemte jeg meg å kjøpe tilbake min Angraecum sesquipedale. Den likte seg godt i drivhuset! Den fikk en del blader og masse røtter, og i 2017 blomstret den for alle første gang med en stor og vakker blomst. Og i år, til min overraskelse og glede, kommer den med to stengler og hele 9 (!!!) blomster.

 

Historie

Angraecum sesquipedale blir også kalt Darwins orkide, Juleorkide,  Bethlehem Stjernen og Kongen av Angraecum. Denne arten ble først oppdaget av den franske botanikeren Louis-Marie Aubert du Petit-Thouars i 1798, men var først beskrevet i 1822.

Arten er kjent for sin lange nektarie som kan være opp til 35 cm lang og for sin assosiasjon med Charles Darwin. Han forutsa at blomsten må være pollinert av en nattsommerfugl som har en lang nok snabel for å nå helt i bunnen av nektariet. Denne påstanden ble slett ikke akseptert av alle på den tiden.

21 år etter Charles Darwin sin død ble pollinatoren til Angraecum sesquipedale oppdaget, og det var faktisk en nattsommerfugl med en lang nok snabel for å nå helt i bunnen av blomstenes nektarie. Nattsommerfugelen ble oppdaget av Lionel Walter Rothschild og Karl Jordan i 1903. Den fikk navnet  Xanthopan morganii praedicta og det er mulig at praedicta epiteten står i ære for at Darwin har forutsatt dens eksistens før den ble faktisk oppdaget.

 

Habitat og beskrivelse

Angraecum sesquipedale har sitt naturlige habitat i lavlandet på Madagaskar og er ofte å finne langs kysten. Den er epifytisk som betyr at den vokser med røttene festet på trær. Det er ingen tørrsesong der  den kommer fra slik at den vokser året rundt.

Planten er monopodial på lik linje med Vanda og Phalaenopsis, som betyr at den vokser oppover i høyden. Denne arten kan bli opp til en meter høy.

Den har tykke grågrønne blader som kan bli opp til 40 cm i lengden. Røttene er tykke og grålige og kommer ut langs stammen. I naturen kan disse røttene vokse flere meter langs trestammen planten er festet på.

Arten blomstrer som vanlig rundt jul i fangeskap med 1-5 hvitgrønne og voksaktige stjerneformede  blomster. Selve blomsten er på ca 16 cm og nektarien kan bli opp til 35 cm. Om natten avgir blomstene en sterk duft som kan minne om lilje eller prydtobakk.

 

 

Dyrking

Angraecum sesquipedale er en varmekjær art og den trives lyst. Den liker seg godt med høy luftfuktighet, men kan dyrkes i vinduskarmen så lenge den får nok lys og vann.

Arten er kjent for å ha følsomme røtter og liker ikke å bli forstyrret. Jeg har ikke pottet min om siden 2014, og kanskje derfor har den vokst så godt og blomstret. Men jeg må nok potte den i større potte i år og da vil den bli kun løftet ut av den gamle potten og satt ned i en større potte med etterfylling av bark. Jeg kommer ikke til å ta vekk noe eller komme borti røttene. Jeg bruker den groveste barken til denne.

Jeg har aldri hatt skadedyr på denne planten, men som alle andre av mine planter får den en dusj med neemolje-, grønnsåpe- og Pro-Tekt-løsning en gang i måneden. Du kan lese mer om neemolje i et tidligere innlegg jeg har skrevet. Tatt i hensyn at planten vokser året rundt, får den svak gjødselløsning gjennom hele året. Jeg bruker enten Orchid-Pro eller Grow gjødselene. I tillegg får alle mine planter en vanning med Mag-Pro  (2-15-5 N-P-K og 2 % magnesium) hver tredje uke. Dette tilføyer planten ekstra fosfor og magnesium. Fosfor stimulerer blomstring og magnesium er sentralatomet i klorofyllmolekylet og hvilket fører til frodigere og grønnere planter.

Angraecum sesquipedale er en så fantastisk art at det absolutt var verdt å vente på blomstringen i alle disse år. Hvis jeg husker riktig så kjøpte jeg denne planten for første gang for 10 år siden. Det er en plante man blir knyttet til og glad i.

     

 

8 grunner hvorfor en orkidé kan miste knoppene