Lycaste Maria Liz

Introduksjon

Denne flotte Lycaste orkideen kjøpte jeg våren 2018 på orkideutstillingen i Dresden. Jeg må si at jeg hadde ikke mye erfaring med Lycaste fra før. Jeg viste kun at de kan bli ganske store og at mange av de er bladfellende.

Det finnes ca 30 Lycaste arter som har sitt naturlige habitat i Sentral og Sør- America. De er epifytter som betyr at de vokser med røttene festet på trestammer, men noen ganger kan de være lithofyter dvs. voksende på fjell/stein. Lycaste artene kan være bladfellende eller ikke. Det finnes også en rekke hybrider.

   

 

Dyrking

Lycaste trenger like mye lys som en Cattleya. Dette betyr at de bør få filtrert lys da direkte sol kan brenne bladene. Hos meg står de i drivhuset uten skygging. En sørvendt vindu passer også fint hvis man har en tynn gardin foran eller teiper bakepapir nederst på vinduet for at bladene ikke skal bli brent av direkte sol som kommer gjennom glasset.

Lycaste foretrekker temperaturer mellom +12 °C og maks +30 °C. Hos meg står de i den kjølige avdelingen av drivhuset hvor de får ned til +12 °C om vinteren på det laveste. Da får de også mindre vann.

Lycaste liker ikke å tørke opp fullstending. Hvis det er en bladfellende art som f.eks Lycaste aromatica så skal de tørke opp om vinteren når de mister bladene sine, men kan godt dusjes lett. Men mange hybrider mister aldri bladene sine og dermed skal de stå jevnt fuktig. Hos meg står den i en sort plastpotte og i en blanding av Orchiata Power barken iblandet hakket sphagnum mose og vasket strøsingel. De bør pottes om når potten har blitt for liten og etter de har blomstret. Den nye veksten bør være ca 7-10 cm ved ompotting.

Disse plantene liker godt med gjødsel når de er i aktiv vekst. Jeg gir mine Dyna-Gro Grow gjødsel ved hver vanning og ca annen hver uke får de Dyna-Gro Mag-Pro. Målet er at den nye pseudobulben skal bli større og tykkere enn den fra året før. Dette fører til en sterkere plante som gir flere blomster.

Som alle andre orkideer liker Lycaste høy luftfuktighet. Ideelt bør fuktigheten ligge mellom 60 og 80 %. Men den kan godt dyrkes i vinduskarmen med litt tilpasning. De bladfellende artene er enklere å ha med å gjøre om vinteren; det er såpass tørt inne og plantene står helt bladløse, da skal de være på den tørre siden likevel.

Lycaste er veldig spesielle orkideer og de fleste av de dufter godt i tillegg. Jeg skal ihvertfall skaffe meg flere!

 

   

Den svarte orkidéen

Introduksjon

Denne fantastiske Fredclarkeara After Dark ‘SVO Black Pearl’ FCC/AOS kjøpte jeg i 2013 fra selveste Sunset Valley Orchids (USA) hvor denne hybriden opprinnelig ble laget.

Fredclarkeara After Dark er en krysning mellom Mormodia Painted Desert × Catasetum Donna Wise og ble første gang registrert i 2002 av Fred Clark, som er foredler og grunnleger av Sunset Valley Orchids. Avkommet fra denne krysningen varierer svært mye i farge, og én av de fikk en fenomentalt dyp svart farge. Den ble selektert og viderformert vegetativt for å bevare denne egenskapen og fikk navnet Fdk. After Dark ‘SVO Black Pearl’. FCC/AOS i plantenavnet viser til diplomet som denne hybriden har fått etter den ble bedømt av American Orchid Society (AOS). FCC står for ‘First Class Certificate’ og gis kun til få planter av toppklasse som scorer 90 eller mer poeng av totalt 100.

Da jeg kjøpte mitt eksemplar gav jeg halv formue for den, men den er verdt hver krone!

Den blomstret for første gang hos meg i 2014 med én liten stengel, og så igjen i 2015 og 2016. I 2017 ble det 2 stengler på den, men i år har jeg gleden av 3 flotte store stengler og ikke en av knoppene eller blomstene falt av! Tenk hvor glad jeg ble! I tillegg dufter den herlig!

Dyrking

Jeg har skrevet om dyrking av Catasetum orkidéer i et tidligere innlegg, samt laget en video om dyrking og ompotting av disse, men jeg kan fortelle det igjen i korte trekk:

Fdk. After Dark ‘SVO Black Pearl’ er en bladfellende orkidé. Den vokser fra vår til høst og om høsten slutter man å vanne den og dermed blir bladene gule og faller av. Planten står helt tørt fra omtrent november til mars. I denne perioden trenger den ikke å stå i vinduskarmen engang. Jeg har alle mine i plastkasser under benkene.

I mars sender plantene ny vekst og da må man flytte planten til et solrikt sted. Vent med vanning til røttene til den nye veksten i ca 5-6 cm. Her er det lurt å ha gjennomsiktige plastpotter for å observere rotutviklingen.

Når røttene er lange nok begynner man først å vanne og etterhvert begynner man å gjødsle ettersom den nye veksten blir større og større. Planten vokser fort og vil ha mye lys, mye vann, mye gjødsel og ganske varmt. Den nye veksten blir tykkere og danner en pseudobulb som er en tykk omdannet stamme. Denne pseudobulben bør få nok vann, gjødsel og lys for å bli større enn de fra året før. Når pseudobulbene er store og tykke vil dette føre til en sterk plante som danner flere stengler.

Om høsten når bladene begynner å gulne bør man slutte å gjødsle og så trappe ned på vanningen til full stopp senest 1. desember. Om høsten er tiden når blomsterstenglene dannes.

Jeg potter om mine Catasetum og beslektede i februar. Jeg fant ut at den perfekte blandingen for disse er barken Orchiata Power , hakket torvmose og fin grus (strøsingel).

I vekstperioden er disse veldig sultne planter og behøver en del fullgjødsel. Jeg bruker Dyna-Gro Grow  eller Orchid-Pro til disse og i tillegg får de hver tilskudd av Mag-Pro hver tredje uke som gir en frodigere og grønnere plante og stimulerer blomstring.

Fdk. After Dark ‘SVO Black Pearl’ vokser fort på kort tid slik at de tynne bladene er fulle av næring. Dette kan tiltrekke skadedyr. Eneste skadedyr jeg personlig har opplevd på Catasetum og beslektede er spinnmidd. Men de ble jeg fort kvitt ved å bruke neemolje. Du kan lese mer om neemolje og dens virkning i en tidligere innlegg.

Konklusjon

Etter min mening er Fdk. After Dark ‘SVO Black Pearl’ ikke bare en av de mest fantastiske orkidéene jeg har sett, men også en av enkleste å dyrke. Planten tåler fint lav luftfuktighet og dermed kan enkelt dyrkes i vinduskarmen. Den tørre hvileperioden gjør at man slipper å stelle den i flere måneder, og hvis bladene blir stygge i løpet av vekstsesongen så er det ingen fare; den kommer med nye flotte blader om våren.

Og blomstene! For en prakt! Og med duft! Ja takk sier jeg!

Desverre er den svært sjelden og vanskelig å finne. Og ikke minst dyr… Men den er absolutt verd strevet og hver krone!

 

Angraecum sesquipedale – Darwins orkidé

Introduksjon

Jeg håpet virkelig denne Angraecum sesquipedale skulle åpne seg til jul, men den lot seg vente. Planten er så topptung at jeg måtte sette den i en sementpotte og legge en stor stein oppå slik at den ikke velter. I tillegg er nektariene så lange at jeg måtte løfte den fra bordet oppå en annen snudd potte. Jeg er nesten redd å gå forbi den for jeg frykter at noen av disse skjøre blomstene skal knekke eller at planten velter. Så du kan forestille deg min reaksjon når en besøkende kunde prøvde å løfte potten med planten når jeg snudde meg vekk!

Akkurat dette eksemplaret har en interessant historie. Dette er en av mine første spesielle orkidéer, kjøpt i starten av min orkidédyrking-hobby. Jeg hadde den i vinduskarmen i leiligheten i Oslo og det skjedde så å si ingenting med den i et par år. Så jeg bestemte meg å selge den til en vennine. Tiden gikk og jeg og mannen flyttet til Karmøy. I mellomtiden fikk jeg et stort drivhus. Venninen jeg solgte planten til skulle slutte med orkidéer og solgte alt hun hadde. Da bestemte jeg meg å kjøpe tilbake min Angraecum sesquipedale. Den likte seg godt i drivhuset! Den fikk en del blader og masse røtter, og i 2017 blomstret den for alle første gang med en stor og vakker blomst. Og i år, til min overraskelse og glede, kommer den med to stengler og hele 9 (!!!) blomster.

 

Historie

Angraecum sesquipedale blir også kalt Darwins orkide, Juleorkide,  Bethlehem Stjernen og Kongen av Angraecum. Denne arten ble først oppdaget av den franske botanikeren Louis-Marie Aubert du Petit-Thouars i 1798, men var først beskrevet i 1822.

Arten er kjent for sin lange nektarie som kan være opp til 35 cm lang og for sin assosiasjon med Charles Darwin. Han forutsa at blomsten må være pollinert av en nattsommerfugl som har en lang nok snabel for å nå helt i bunnen av nektariet. Denne påstanden ble slett ikke akseptert av alle på den tiden.

21 år etter Charles Darwin sin død ble pollinatoren til Angraecum sesquipedale oppdaget, og det var faktisk en nattsommerfugl med en lang nok snabel for å nå helt i bunnen av blomstenes nektarie. Nattsommerfugelen ble oppdaget av Lionel Walter Rothschild og Karl Jordan i 1903. Den fikk navnet  Xanthopan morganii praedicta og det er mulig at praedicta epiteten står i ære for at Darwin har forutsatt dens eksistens før den ble faktisk oppdaget.

 

Habitat og beskrivelse

Angraecum sesquipedale har sitt naturlige habitat i lavlandet på Madagaskar og er ofte å finne langs kysten. Den er epifytisk som betyr at den vokser med røttene festet på trær. Det er ingen tørrsesong der  den kommer fra slik at den vokser året rundt.

Planten er monopodial på lik linje med Vanda og Phalaenopsis, som betyr at den vokser oppover i høyden. Denne arten kan bli opp til en meter høy.

Den har tykke grågrønne blader som kan bli opp til 40 cm i lengden. Røttene er tykke og grålige og kommer ut langs stammen. I naturen kan disse røttene vokse flere meter langs trestammen planten er festet på.

Arten blomstrer som vanlig rundt jul i fangeskap med 1-5 hvitgrønne og voksaktige stjerneformede  blomster. Selve blomsten er på ca 16 cm og nektarien kan bli opp til 35 cm. Om natten avgir blomstene en sterk duft som kan minne om lilje eller prydtobakk.

 

 

Dyrking

Angraecum sesquipedale er en varmekjær art og den trives lyst. Den liker seg godt med høy luftfuktighet, men kan dyrkes i vinduskarmen så lenge den får nok lys og vann.

Arten er kjent for å ha følsomme røtter og liker ikke å bli forstyrret. Jeg har ikke pottet min om siden 2014, og kanskje derfor har den vokst så godt og blomstret. Men jeg må nok potte den i større potte i år og da vil den bli kun løftet ut av den gamle potten og satt ned i en større potte med etterfylling av bark. Jeg kommer ikke til å ta vekk noe eller komme borti røttene. Jeg bruker den groveste barken til denne.

Jeg har aldri hatt skadedyr på denne planten, men som alle andre av mine planter får den en dusj med neemolje-, grønnsåpe- og Pro-Tekt-løsning en gang i måneden. Du kan lese mer om neemolje i et tidligere innlegg jeg har skrevet. Tatt i hensyn at planten vokser året rundt, får den svak gjødselløsning gjennom hele året. Jeg bruker enten Orchid-Pro eller Grow gjødselene. I tillegg får alle mine planter en vanning med Mag-Pro  (2-15-5 N-P-K og 2 % magnesium) hver tredje uke. Dette tilføyer planten ekstra fosfor og magnesium. Fosfor stimulerer blomstring og magnesium er sentralatomet i klorofyllmolekylet og hvilket fører til frodigere og grønnere planter.

Angraecum sesquipedale er en så fantastisk art at det absolutt var verdt å vente på blomstringen i alle disse år. Hvis jeg husker riktig så kjøpte jeg denne planten for første gang for 10 år siden. Det er en plante man blir knyttet til og glad i.

     

 

Dyrking av Odontoglossum og beslektede

Odontoglossum og hybrider

Det naturlige habitat til de fleste Odontoglossum arter og hybrider er i Andesfjellene. De er epifytter som betyr at de vokser med røttene festet på trestammene. Disse plantene får filtrert sollys og er vant til kjølige netter og varme dager med frisk bris, høyt luftfuktighet og liten forskjell mellom sesongene.

De første plantene ble oppdaget rundt 1790 i Panama, Guatemala og Mexico.

    

Miltoniopsis og hybrider

Utseendemessig har Miltoniopsis arter og hybrider mye til felles med planter i Odontoglossum og beslektede. De har til og med samme habitat, fra høye altituder i Andesfjellene i Colombia, Peru og til Ecuador. De mest populære plantene kommer fra Colombia og har vakre blomster i lyserosa farger og hvit. De er også kjent for å ha en mild honningduft på varme sommerdager.

 

Oncidium og hybrider

Disse epifytiske plantene har en bred spredning gjennom hele Sør Amerika og hele veien til nord i Mexico og sørlige Florida, inkludert noen Karibiske øyer. Blomstene varierer veldig mye fra art til art og ofte er de duftende.

 

Zygopetalum og hybrider

Disse epifytiske artene har sitt opphav i Brasil. Disse artene kan vokse på trestammer, sammen med bregner, i fjellsprekker i den fuktige og skyggefulle lavland og regnskog. Disse artene har pseudobulber og en kraftig rhizom. Zygopetalum artene har svært fargerike blomster ofte i lilla og blått i kontrast med brunt og svart. De kjennetegnes også av sin herlige duft på formiddagen.

 

Dyrking

Lys

Generelt liker Odontoglossum og beslektede godt med lys så lenge det er ikke direkte sollys. Når solen er på sitt sterkeste om våren og sommeren, kan plantene settes i et vestvendt vindu eller litt tilbaketrukket fra et sørvendt vindu, mens resten av året kan de stå i et sørvendt vindu. En annen løsning kan være å skygge planten litt med persienner, tynn gardin eller ved å teipe bakepapir nederst på vinduene fra ca april til oktober.

Temperatur

Orkideer av denne typen er vanlighvis kjøligvoksende og misliker temperaturer over +26°C . Ideele temperaturer er mellom +15° C og +24° C.

Vann

En av de viktigste aspektene når det kommer til vanning er å passe på at røttene til planten ikke  står konstant i vann. Dette betyr at etter hver vanning må man passe på at all overflødig vann har drenert vekk før man setter planten tilbake i potteskjuleren.

Planten kan vannes en gang i uken enten ved å sette den under rennende vann fra kranen eller dusjen (romtemperert og ikke iskaldt) eller fylle potteskjuleren med svakt gjødselvann og la den trekke i 1 time for så å helle av all overflødig vann.

Odontoglossum og beslektede har svært følsomme røtter, som betyr at dersom mediet står altfor vått over lang tid vil det lett kunne føre til råte. Råte betyr at det er ingen friske røtter igjen nedi potten slik at planten kan ikke ta opp vann. Symptomene på råte vil derfor se ut som symptomene for tørke dvs. harmonika lignende blader og skrukkete pseudobulber, slik som i første og andre bilde nedenfor. Friske og normale pseudobulber vil være faste og glatte, som i bilde til høyre under. Harmonika lignende blader kan også observeres på planter som har fått altfor lav luftfuktighet.

  

Ompotting og medie

Orkideer av denne typen har fine røtter og dermed bør de være pottet i en finere barktype. Jeg bruker Orchiata Classic for mine. Jeg potter om kun når planten er for stor eller mediet er svært nedbrutt. Av og til kan jeg blande fin grus i barken for å gi den mer tyngde og stabilitet i potten. Disse kan bli litt topptunge dermed kan litt grus i barken forankre planten bedre i potten.

Den beste tiden for ompotting er når planten begynner å danne nye skudd og røtter, dvs. om våren/sommeren.

Næring

Den beste måten å gjødsle disse orkideene på er å gi de svak gjødselløsning med jevne mellomrom. En svak dose annen hver uke er optimalt og om vinteren kan man gjøre det en gang i måneden. Jeg bruker Orchid-Pro gjødselet som inneholder alle de 14 nødvendige næringsstoffene. Du kan lese mer om viktigheten av plantenæring i dette innlegget.

Blomstring

For å øke sjansene for at planten blomstrer igjen, er det viktig å kjenne til plantenes livssyklus.

Først, danner planten nye skudd (vegetativ fase). Etter at det nye skuddet er ferdig dannet vil planten gå i den generative fasen hvor den danner blomsterannlegg. På dette tidspunktet vil det se ut som planten har stoppet å vokse, men man må være tålmodig. Denne fasen kan ta opp til en måned eller to fra når anlegget blir dannet til modning av stengler og blomstring.

Dette betyr at for å øke sjansen for blomstring i en vanlig vinduskarm, bør man følge disse enkle stegene:

  • Etter avblomstring klipp vekk den gamle stengelen og ha planten varmt og lyst og gi den nok vann og næring.
  • Stell planten som vanlig til det nye skuddet er ca 10 cm.
  • Planten vil nå gå inn i den generative fasen for ca 2 måneder. Her vil det være gunstig å gi den lavere temperatur men fortsatt nok lys. I denne fasen er viktig å passe på at planten ikke tørker opp for mye og gjødselmengden bør halveres.
  • Når man observerer stengelen, kan man flytte den igjen i stuen og stelle den som i den vegetative fasen. Stenglene kommer alltid fra bladslirene.

Etter min erfaring av å dyrke disse i Norge i vanlig stue, behøver jeg ikke å flytte planten for å oppnå blomstring. Om vinteren blir det naturlig kjøligere og man får litt trekk fra vinduene. Kun hvis man har høye temperaturer året rundt bør man vurdere å flytte planten til et kjøligere sted et par måneder.

De fleste plantene av denne typen er enkle i dyrking og blomstrer ofte et par ganger i året når de trives. Mange av de er duftende og med svært fargerike blomster.

Vil du prøve noen slike planter så finner du flere i nettbutikken og liker du overraskelser så kan jeg sette sammen en spennende orkidepakke med 5 enkle og flotte planter som inkluderer flere av denne sorten.

Dyrking av Catasetum orkidéer

Introduksjon

Plantene i Catasetinae slekta (Catasetum, Mormodes, Cycnoches, Clowesia og Galeandra) har spesielle dyrkingskrav. Disse artene kommer fra Sentral- og Sør-Amerika og har en tydelig hvileperiode i tørkesesongen. De mister alle bladene og de tykke pseudobulbene står nakne i flere måneder til en ny regnsesong starter og de våkner til liv igjen. I dyrking er dette en fordel. Plantene trenger ikke å vannes i hvileperioden og kan settes bort. De trenger ikke ektra lys om vinteren, men de skal holdes ved romtemperatur.

Stell av Catasetum er basert på årstid og når man forstår plantenes årlige syklus, ser man hvor enkle og spennende disse plantene er.

Vår

En av de største feilene man kan gjøre med planter fra denne slekta er å begynne å vanne dem for tidlig. Man bør vente med vanning av plantene til den nye veksten har røtter på minst 6 cm. Derfor er det viktig at plantene er pottet i gjennomsiktige potter slik at man kan følge med på rotutviklingen. Plantenes gamle røtter brytes ned og er ikke like effektive til å ta opp vann og næring. Derfor er det svært viktig at planten har fine og friske nye røtter.

Sommer

Når røttene er fullt utviklet og planten er i aktiv vekst, økes den tilførte vannmengden og gjødselmengden. Catasetum orkidéer liker å få godt med lys, varme, vann og gjødsel slik at den nye pseudobulben blir større og tykkere enn fjorårets. I løpet av 3-4 måneder dobler planten seg i størrelse, så nå er det viktig at den ikke tørker ut og at den får nok lys og gjødsel. Lysbehovet er det samme som for Cattleya og Vanda. Store og sterke pseudobulber vil gi bedre blomstring.

Høst

De fleste Catasetum blomstrer tidlig høst. Etter en sesong med kraftig vekst og når plantene begynner å tape sine blader, vil de danne blomsterstengler. Ulike arter har gjerne litt ulikt tidspunkt for blomstring.

Etter blomstring vil plantene sakte gå i dvale igjen. De første tegnene på dvale er gulning av blader. På dette tidspunktet bør man slutte å gjødsle og vanne betraktelig mindre. Når bladene er helt gule eller brune og faller av, bør man stoppe vanningen helt. Hvis planten fortsatt har blader i desember, bør man kutte all vanning allikevel for å tvinge den i dvale.

NB! Vanning i dvaleperioden bør skje kun hvis pseudobulbene er kraftig skrumpet. Vanligvis vil en lett vanning vil restaurere skrumpete pseudobulber.

Vinter

Etter at plantene er ferdige med vekst og blomstring, trenger de full hvile. Da kan man lagre dem tørt i kasser, enten i pottene sine eller ta de ut av pottene og mediet.

Jeg bruker denne tiden til å stelle plantene, dele dem og potte om. Dette gjør jeg i februar når den nye veksten såvidt er synlig eller like før den viser seg.

I hvileperioden fjerner jeg alle plantene fra pottene og fjerner nesten alt av gamle røtter. Jeg lar 2-3 røtter stå igjen slik at planten blir bedre forankret i potta. Jeg fjerner også de gamle tørkede bladslirene, for de kan være skjulested for skadedyr og soppsporer. Alle pseudobulbene vaskes godt med neemolje og grønnsåpeløsning. Plantene står og tørker litt før de kommer i ny ren potte med friskt medie.

Jeg har prøvd ulike medier for Catasetinae, og det jeg har funnet til å fungere best for mine forhold er en blanding av Orchiata Power bark, torvmose og fin grus i forholdene 2:1:1. Barken bidrar med at mediet holder seg luftig og passe fuktig, mosen holder på fuktigheten som plantene trenger i vekstsesongen og grusen bidrar ved å holde de topptunge plantene godt forankret i pottene.

Cycnoches arter deler jeg slik at de har kun 2 pseudobulber. Hvis de har flere, fører dette ofte til at planten mistrives eller dør. De andre artene deler jeg slik at de har 3 pseudobulber. Gamle bakbulber danner også nye vekster, så her kan man potte alt og forvente en ny plante. Jeg forteller mer om ompoting av Catasetum her.

Generelt

Cycnoches og Mormodes er de som er mest utsatte for råte og her er det spesielt viktig å holde plantene tørre i dvaleperioden. Det at pseudobulbene er litt skrukkete gjør ingenting. Man kan selvfølgelig ha plantene i høy luftfuktighet, men Catasetinae slekta er kjent for å ikke være så sensitive for lav luftfuktighet. Dette gjør de til fine planter å dyrke i vanlig vinduskarm.

En interessant aspekt med Catasetum og Cycnoches arter er at plantene kan enten produsere hunnblomster eller hannblomster avhengig av lysmengden! Mye lys vil gi opphav til hunnblomster som er ofte kjedelige i form og farge. Mindre lys vil gi opphav til hannblomster som er større, mer fargerike og varierer i form.

Catasetinae er generelt ikke så utsatte for skadedyr. Men de tynne og næringsrike bladene kan tiltrekke spinnmidd. Jeg personlig bruker neemolje og såpeløsning for å behandle plantene. En annen positiv ting er at selv hvis bladene blir stygge vil de falle av til høsten og nye fine blader vil komme til våren.

For mange er Catasetinae en ganske ukjent slekt, men jeg vil anbefale hobbydyrkere å prøve seg på noen av de. Plantene er ikke bare enkle i dyrking, men de er fascinerende med sine uvanlige blomsterform, fantastiske duft og originalitet.  

Du finner også en kort video om dyrking av Catasetinae her.

                                   

Kokedama!

Hva er kokedama?

Idag var jeg i det kreative hjørnet og tenkte å lage noen ‘kokedama’. Kokedama har sin opprinnelse i Japan og betyr rett og slett moseball på japansk. Man bruker mose eller mose med jord til å lage en klump rundt røttene på planten og surre rundt med tråd slik at den blir formet som en ball. Ballen kan henges ned i en hyssing eller plasseres flatt på et dekorativt fat eller i noe form for glass.

 

Framgangsmåte

Jeg valgte å ha mine i glass/på fat slik at det blir enklere å vanne og at de ikke tørker ut like fort. Jeg brukte idag 4 miniatyrorkidéer og en Myrmecodia echinata som er en såkalt antplant (maurplante). Sistnevnte er en caudex-dannende epifytt som liker seg fuktig.

Man kan selvfølgelig bruke hvilken som helst plante. Jeg brukte ren mose da plantene jeg har valgt ikke behøver jord. Alle glasskar og fat har jeg kjøpt på brukthandelen.

 

Av utstyr trenger man fiskesen, saks, pinsett, sphagnum mose, noe å ha plantene i og selvfølgelig planter. Jeg brukte komprimert sphagnum mose som jeg har bløtlagt dagen før.

Prinsipet er enkelt; man surrer mose rundt rotklumpen ved hjelp av fiskesen. Jeg sparte ikke på det og surret senen godt rundt til moseklumpen fikk en ønsket form. Jeg lagde dem slik at de var litt flate i bunnen for at de skal stå bedre på fatet sitt. Enden av fiskesenen stappet jeg godt inni moseklumpen med pinsett. Jeg friserte deretter klumpen for biter som stakk ut slik at den blir rundt og fin.

   

 

Jeg plasserte deretter kokedamaen på fatet/i beholderen sin og vannet med svakt gjødselvann. Plantene ble plassert i forhold til sine lyskrav. Man kan selvfølgelig pynte komposisjonen med fine stein, en spennende rot, lav eller annet. Man bør ha i bakhodet at fatet/glasset bør rengjøres ofte for alger og hvis man bruker mange små stein kan det være utfordrende i forhold til dette. Men her er det bare å eksperimentere!

For at moseballen skal bli grønn, bør den ikke tørke helt ut og den bør ikke være for våt heller for det kan føre til rotråte. En annen ting å huske på er at lukkede glassbeholdere i direkte sol kan føre til at planten blir kokt.

 

Resultat

Og her er mitt resultat.

 

Aerangis brachycarpa er en skyggevoksende afrikansk orkidé. Her valgte jeg å eksponere 2 av røttene som jeg finner svært attraktive.

 

Isabelia violacea er en miniatyrorkidé fra Brasil som trives jevnt fuktig og skyggefullt.

 

Vanda falcata er en miniatyrorkidé fra Japan som trives lyst og har duftende blomster.

 

Phalaenopsis braceana er en miniatyrorkidé fra Kina, Himalaya, Butan, Vietnam, Myanmar og Laos. Denne arten trives skyggefult og kjølig.

 

Myrmecodia echinata er en maurplante fra Filipinene og Java som trives varmt, jevnt fuktig og lyst.

 

Oppdatering på hvordan det går med plantene kommer etterhvert!

 

 

8 grunner hvorfor en orkidé kan miste knoppene

Stell av Dendrobium nobile – slik får du dem til å blomstre igjen

Beskrivelse

Dendrobium nobile er en medium stor art som kan være både epifytisk, litofytisk og terrestrisk. Den har sitt naturlige habitat i Burma, India, Thailand, Laos, Vietnam og Indokina.

Arten har oppreiste, sammenklumpete pseudobulber (stammer) som bærer blader og blomster. Denne arten er svært hardfør og kan tolerere både svært høye temperaturer og helt ned til frost i noen lokaliteter. Dendrobium nobile blomstrer om vinteren og våren og har voksaktige, duftende blomster som varer lenge og som kan variere i farge. Blomstene kan komme både på nakne og bladrike pseudobulber.

Hvis man holder denne arten tørr, kan den overleve vintertemperaturer på 3-4º C og vil blomstre rundt April.

I Kina ble denne arten brukt som medisin mot ulike plager.

Stell og blomstring

Denne typen Dendrobium trenger en periode med lave temperaturer og minimalt med vanning for å danne blomsterknopper. Denne hvilen bør være på minst en måned men helst lengre.

På høsten, når planten går i dvale, blir bladene gule og faller av etterhvert. Da kan den se ganske stusslig ut og pseudobulbene kan bli skrukkete. Man skal ikke klippe de av! Gamle pseudobulber er lager for næring og vann og gir styrke til planten. De kan også danne keiki.

På slutten av vinterhvilen, danner planten blomsterknopper.

Når temperaturen øker om våren, bør vanningen også øke. Om sommeren, når temperaturen og lysintensiteten er høy, bør plantene ikke tørke ut og gjødsles regelmessig. Bruk en god gjødsel som inneholder alle de 14 nødvendige makro- og mikronæringsstoffene. Du finner orkidégjødsel her.

Dendrobium nobile liker masse sol og kan godt stå ute om sommeren i halvskygge.

Fra ca sen september, når temperaturen og lysintensiteten går ned, bør vanningen også begrenses og gjødselen kuttes. Når nattemperaturen faller under 10º C, bør plantene kun vannes såvidt slik at pseudobulbene ikke tørker inn.

Denne arten kan få krøllete blader som ikke utvikler seg helt som resultat av lav luftfuktighet.

Ved angrep av sopp eller skadedyr, bør plantene behandles. Det anbefales bruk av neemolje og grønnsåpe i lunket vann for behandling av disse. Neemolje er naturlig middel mot sopp og skadedyr. Du finner den her.

Dendrobium nobile og dens hybrider anbefales å pottes i medium stor bark som Orchiata  Power. Plantene kan deles om våren eller sommeren etter blomstring og hver delning bør ha minst fire store pseudobulber. Planten danner gjerne avleggere i form av keiki som i sin tur  kan pottes om separat når de har minst 4 cm lange røtter.

Det er mange Dendrobium arter og hybrider som skal ha lik stell. Noen er små og andre er veldig store. Ofte har de duftende blomster.

Under er bilder av beslektede arter og hybrider som skal ha lik stell.

     

D. Oriental Smile Fantasy                      D. wardianum                                         D. moniliforme

   

D. parishii                                                                                    D. trigonopus

   

D. harveyanum                                                                           D. aberrans

   

D. hybrid                                                                                      D. Midas Princess

  

D. crystallinum                                                                            D. linguella

Ompotting av orkidéer – slik gjør du det

Det kan være ulike grunner hvorfor en orkidé behøver ompotting, men som oftest er det fordi den har blitt for stor for potten sin. Andre grunner kan være dårlige røtter, svært nedbrutt medie, at planten har for lang stamme og bør klippes ned eller hvis planten er angrepet av skadedyr. I alle tilfeller er framgangsmåten den samme.

Man kan potte om når som helst på året.

 

Utstyr

Først skal man finne fram alt av nødvendig utstyr. Her er det hva jeg bruker for ompotting av orkidéer:

  • Grønnsåpe eller Zalo for vask av plantene
  • Antibac 75 % overflatedesinfeksjon 750 ml (kjøpt på apoteket og brukes for desinfeksjon av saks og overflater)
  • Kanel for å dekke kuttsår
  • En god saks (jeg kjøpte min på Clas Ohlson og bruker den veldig mye, svært skarp)
  • Gammel tannbørste og liten klut for vask av plantene
  • Blomsterpinne
  • Neemolje fra Dyna-Gro; et naturlig middel mot sopp og skadedyr i tillegg til å være bladglans
  • Dyna-Gro Pro-Tekt; silikaløsning for å styrke plantenes motstand mot sopp- og skadedyrangrep
  • Gjødsel som Orchid-Pro eller Grow fra Dyna-Gro
  • Orkidébarken Orchiata Power+ som har optimal partikkelstørrelse (12-18 mm) for Phalaenopsis orkidéer
  • Nye potter i ulike størrelser
  • Balje til å vaske plantene i

 

Blanding

Jeg lager en løsning av neemolje, grønnsåpe og Pro-Tekt i lunket vann i baljen. Min balje rommer ca 3 liter. Til den mengden blander jeg inn 2 ss med neemolje, 4 ss med grønnsåpe og 1 ts Pro-Tekt. Husk at neemolje har et høyt smeltepunkt og er fast i romtemperatur. Jeg varmer flasken litt foran ovnen eller på varmekablene til litt av den blir flytende. Pro-Tekt er en silikaløsning som forsterker plantenes cellevegger slik at det er vanskeligere for soppsporer og skadedyr å penetrere dem. Dessuten blir planten mer motstandsdyktig mot tørkestress. Man bør aldri helle Pro-Tekt i baljen først for da krystalliserer den. Først vann, så de andre ingrediensene.

 

Ompotting

1) Finn fram plantene som skal pottes om. Jeg har 3 planter som jeg skal potte om for en venn. Disse har  dårlige røtter nede i potten, mest sannsynlig grunnet feil vanning. I dette tilfellet trenger plantene å bli klippet ned og få de gamle og råtnede røttene fjernet.

 

2) Klem godt potten med planten slik at den løsner. Røtter som stikker ut av drenshullene klippes av.

 

 

3) Bruk hendene og blomsterpinnen til å fjerne så mye som mulig av den gamle barken uten å skade de friske røttene.
 

 

4) Dersom planten er for lang og må klippes av gjør du det nå. Bruk saksen og klipp stammen der hvor de friske røttene begynner, men hvis stammen er for lang allikevel så kan du la stå ca 4-5 cm med friske røtter på planten og klippe av resten. Noen ganger finner man en liten korg festet til planten fra da den var frøplante. Denne klippes av.

  

 

5) Råtne røtter og gamle stengler skal klippes av. Røtter som er for lange til å få plass i potten skal forkortes. NB! Husk å desinfisere saksen med antibac mellom hver plante!

  

 

6) Etter at røttene er rensket og forkortet er plantene klare til å bli vasket. Jeg fikk plass til alle 3 i baljen derfor vasket jeg de samtidig. Jeg bruker kluten og tannbørsten til å vaske på begge sidene av alle bladene og mellom røttene. Hvis plantene har skadedyr som f.eks. ullus er det viktig å vaske nøye. Ullus gjemmer seg nede i mediet og lever på røttene, og i tillegg er de til å finne i bladslirene. Derfor er det spesielt viktig å vaske grundig med tannbørsten når det er mistanke om skadedyr. Etter vask kan man la planten stå i neemoljeløsningen i ca 30 min.

  

 

7) Etter vask får plantene kanel på såroverflaten. Kanel har antiseptiske egenskaper og jeg bruker den på alle kuttsår på planter. Etter det lar jeg plantene stå på benken 2-3 timer for å tørke. Man kan også la dem stå over natten.

  

 

8) Når plantene er tørre, velger jeg en ny potte til de av passe størrelse. Pottestørrelsen er avhengig av rotvolum. Alle røttene skal få plass, men de liker best å ha det trangt rundt røttene.

 

9) Så er det bare å potte de opp. I dette tilfellet bruker jeg barken Orchiata Power+ som har en optimal partikkelstørrelse for Phalaenopsis orkidéer.  Barken fylles i potten mens planten holdes med den andre hånden. Jeg banker forsiktig på potten slik at barkbitene faller på plass. Blomsterpinnen brukes for å lirke på plass barkbitene mellom røttene slik at det ikke blir store lommer uten bark.

  

 

10) Når alle er ferdig ompottet, vanner jeg godt med gjødselvann. Man kan vanne fra slangen eller vannkannen så lenge vannet er romtemperert.

 

Stell etter ompotting

Etter ompotting skal plantene stå et varmt sted uten direkte sollys. I de første ukene etter ompotting bør man regne med å vanne oftere enn man er vant med. Det er fordi barken er fortsatt ny og røttene er ikke festet til barken. Etter ca 4-6 uker har planten begynt å danne nye røtter og er klar til å gå over til sitt vanlige vanningsregime.

Det er naturligvis ingen fast oppskrift på hvor lenge man skal gi plantene ekstra oppmerksomhet. Man bør vurdere plantene individuelt og ta hensyn til omgivelsene de står i. Høy luftfuktighet er en stor fordel for at planten skal fortest mulig begynne å danne nye røtter og vokse.

Plantene bør gjødsles regelmessig. Gjødsel er plantenes næring og de trenger det året rundt.

Etter at orkidéen er godt festet til den nye barken, kan den flyttes til et lysere sted uten at den får direkte sollys. Jeg har mine orkidéer i et sørvendt vindu hvor jeg taper bakepapir på den nederste delen fra april til oktober for å filtrere lyset slik at bladene ikke blir brent. Mye filtrert lys vil gi godt med blomstring samtidig som stenglene blir ofte forgrenet.

 

Jeg har også laget en video om ompotting og denne kan sees her.

 

Lykke til med ompottingen!