Dyrking av Epiphyllum hybrider

Introduksjon

Epiphyllum er epifytiske kaktus som har sitt naturlige habitat i Sentral- og Sør Amerika, og de vokser i tropisk skog oppå trær i lommer med nedbrutt vegetasjon. Nedbryting av vegetasjonen gir planten næring. Det finnes 19 arter og de er ofte kalt bladkaktus, orkidékaktus eller klatrekaktus. Epifytiske kaktus har lange, flate og segmenterte stammer. Blomstene er store og vakre, og noen er duftende. De varer kun et par dager, men plantene produserer flere etter hverandre fra tidlig vinter og utover våren. Fruktene er spiselige.

Det eksisterer utallige såkalte Epiphyllum hybrider, eller forkortet kalt ‘Epier’ av samlere. Disse er hybrider av arter innen Hylocereeae stammen, spesielt Disocactus, Pseudorhipsalis, Selenicereus og Epiphyllum.

  

Dyrking

Epiphyllum hybrider dyrkes annerledes enn de fleste andre kaktus. Plantene tåler ikke direkte sol og bør skygges litt.

For at plantene skal sette igang blomstring, bør disse få en vinterhvile hvor de får temperaturer mellom +10° C og +15° C. I denne perioden bør de ikke vannes. Hvis stammene blir altfor skrumpete, kan de dusjes.

Bladkaktus blomstrer fra sen vinter og ut våren, og på dette tidspunktet kan plantene få vann og etter blomstring bør de også få gjødsel. Jeg bruker samme gjødsel som for orkidéer.

Jeg dyrker alle mine Epiphyllum hybrider i ampler og i egenkomponert medie av 5 ulike ingredienser (så- og kaktusjord, perlite, scoria, Orchiata Classic bark og vermiculite). Viktigst er at jorden er luftig og drenerer godt.

Alle mine Epiphyllum dyrker jeg sammen med orkidéene og de får jevnt med vann og gjødsel i vekstsesongen, godt med filtrert lys og mye varme. Fra oktober av kutter jeg gjødselen og begrenser vanningen. I desember og januar får de ikke vann og holdes ved +13° C. I februar starter jeg forsiktig å vanne, og på dette tidspunktet kan man se antydning til knopper.

Epiphyllum er sjelden plaget av skadedyr. De mest vannlige er ullus som går an å bli kvitt med neemolje. Hvis en plante er svært kraftig infisert med skadedyr, anbefaler jeg alltid å ta stiklinger og vaske de godt med neemolje slik at man er sikker at den nye planten er ren.

Bladkaktus kan formeres med frø og stiklinger. Fra frø vil det ta ca 5 år til blomstring og fra stiklinger kan man få blomster allerede året etter. Stiklingene bør først stå og tørke på benken til kuttsåret er helt tørrt. Jeg har mine liggende slik i ca 1-2 uker. De bør så pottes i luftig medie og ikke vannes på ca 2 uker. De bør ikke stå i direkte sol og høy luftfuktighet er en fordel ettersom det vil føre til raskere rotdannelse.

Epiphyllum er svært enkle potteplanter som trives i vinduskarmen og er fantastiske å se på når i blomst! Og de er svært avhengighetsdannende!

         

Dyrking av Catasetum orkidéer

Introduksjon

Plantene i Catasetinae slekta (Catasetum, Mormodes, Cycnoches, Clowesia og Galeandra) har spesielle dyrkingskrav. Disse artene kommer fra Sentral- og Sør-Amerika og har en tydelig hvileperiode i tørkesesongen. De mister alle bladene og de tykke pseudobulbene står nakne i flere måneder til en ny regnsesong starter og de våkner til liv igjen. I dyrking er dette en fordel. Plantene trenger ikke å vannes i hvileperioden og kan settes bort. De trenger ikke ektra lys om vinteren, men de skal holdes ved romtemperatur.

Stell av Catasetum er basert på årstid og når man forstår plantenes årlige syklus, ser man hvor enkle og spennende disse plantene er.

Vår

En av de største feilene man kan gjøre med planter fra denne slekta er å begynne å vanne dem for tidlig. Man bør vente med vanning av plantene til den nye veksten har røtter på minst 6 cm. Derfor er det viktig at plantene er pottet i gjennomsiktige potter slik at man kan følge med på rotutviklingen. Plantenes gamle røtter brytes ned og er ikke like effektive til å ta opp vann og næring. Derfor er det svært viktig at planten har fine og friske nye røtter.

Sommer

Når røttene er fullt utviklet og planten er i aktiv vekst, økes den tilførte vannmengden og gjødselmengden. Catasetum orkidéer liker å få godt med lys, varme, vann og gjødsel slik at den nye pseudobulben blir større og tykkere enn fjorårets. I løpet av 3-4 måneder dobler planten seg i størrelse, så nå er det viktig at den ikke tørker ut og at den får nok lys og gjødsel. Lysbehovet er det samme som for Cattleya og Vanda. Store og sterke pseudobulber vil gi bedre blomstring.

Høst

De fleste Catasetum blomstrer tidlig høst. Etter en sesong med kraftig vekst og når plantene begynner å tape sine blader, vil de danne blomsterstengler. Ulike arter har gjerne litt ulikt tidspunkt for blomstring.

Etter blomstring vil plantene sakte gå i dvale igjen. De første tegnene på dvale er gulning av blader. På dette tidspunktet bør man slutte å gjødsle og vanne betraktelig mindre. Når bladene er helt gule eller brune og faller av, bør man stoppe vanningen helt. Hvis planten fortsatt har blader i desember, bør man kutte all vanning allikevel for å tvinge den i dvale.

NB! Vanning i dvaleperioden bør skje kun hvis pseudobulbene er kraftig skrumpet. Vanligvis vil en lett vanning vil restaurere skrumpete pseudobulber.

Vinter

Etter at plantene er ferdige med vekst og blomstring, trenger de full hvile. Da kan man lagre dem tørt i kasser, enten i pottene sine eller ta de ut av pottene og mediet.

Jeg bruker denne tiden til å stelle plantene, dele dem og potte om. Dette gjør jeg i februar når den nye veksten såvidt er synlig eller like før den viser seg.

I hvileperioden fjerner jeg alle plantene fra pottene og fjerner nesten alt av gamle røtter. Jeg lar 2-3 røtter stå igjen slik at planten blir bedre forankret i potta. Jeg fjerner også de gamle tørkede bladslirene, for de kan være skjulested for skadedyr og soppsporer. Alle pseudobulbene vaskes godt med neemolje og grønnsåpeløsning. Plantene står og tørker litt før de kommer i ny ren potte med friskt medie.

Jeg har prøvd ulike medier for Catasetinae, og det jeg har funnet til å fungere best for mine forhold er en blanding av Orchiata Power bark, torvmose og fin grus i forholdene 2:1:1. Barken bidrar med at mediet holder seg luftig og passe fuktig, mosen holder på fuktigheten som plantene trenger i vekstsesongen og grusen bidrar ved å holde de topptunge plantene godt forankret i pottene.

Cycnoches arter deler jeg slik at de har kun 2 pseudobulber. Hvis de har flere, fører dette ofte til at planten mistrives eller dør. De andre artene deler jeg slik at de har 3 pseudobulber. Gamle bakbulber danner også nye vekster, så her kan man potte alt og forvente en ny plante. Jeg forteller mer om ompoting av Catasetum her.

Generelt

Cycnoches og Mormodes er de som er mest utsatte for råte og her er det spesielt viktig å holde plantene tørre i dvaleperioden. Det at pseudobulbene er litt skrukkete gjør ingenting. Man kan selvfølgelig ha plantene i høy luftfuktighet, men Catasetinae slekta er kjent for å ikke være så sensitive for lav luftfuktighet. Dette gjør de til fine planter å dyrke i vanlig vinduskarm.

En interessant aspekt med Catasetum og Cycnoches arter er at plantene kan enten produsere hunnblomster eller hannblomster avhengig av lysmengden! Mye lys vil gi opphav til hunnblomster som er ofte kjedelige i form og farge. Mindre lys vil gi opphav til hannblomster som er større, mer fargerike og varierer i form.

Catasetinae er generelt ikke så utsatte for skadedyr. Men de tynne og næringsrike bladene kan tiltrekke spinnmidd. Jeg personlig bruker neemolje og såpeløsning for å behandle plantene. En annen positiv ting er at selv hvis bladene blir stygge vil de falle av til høsten og nye fine blader vil komme til våren.

For mange er Catasetinae en ganske ukjent slekt, men jeg vil anbefale hobbydyrkere å prøve seg på noen av de. Plantene er ikke bare enkle i dyrking, men de er fascinerende med sine uvanlige blomsterform, fantastiske duft og originalitet.  

Du finner også en kort video om dyrking av Catasetinae her.

                                   

Neemolje-en naturlig middel mot skadedyr

Hva er neemolje?

Neemolje er en vegetabilsk olje presset fra fruktene og frøene til neemtreet (Azadirachta indica). Dette er et eviggrønt tre som er endemisk til det indiske subkontinent, men har blitt introdusert til mange andre tropiske land.

Bruksområder

I tillegg til å være skadedyrbekjempende middel, som er hovedtema i dette innlegget , har neemolje lange tradisjoner som kosmetisk middel  og innen medisinsk behandling.

Kosmetikk

Neemolje brukes til å lage kosmetiske produkter som såpe, sjampo, kropp- og håndkrem.

Medisin

I tradisjonell Ayurvedisk medisin brukes neemolje til behandling av slike plager som akne, feber, lepra, malaria, tuberkulose, tetanus, hudsykdommer som psoriasis og eksem, og mange andre plager.

Sjampo med neemolje brukes mot hodelus og skabb på mennesker.

Neemolje brukes også på dyr mot lopper, midd, flått, intestinale- og andre parasitter, samt bitende og sugende insekter. Oljen kan brukes på alle untatt akvatiske dyr.

Skadedyrbekjempelse

Produkter som inneholder neemolje er mye brukt i organisk dyrking grunnet dens effekt på mange skadedyr som ullus, skjoldlus, vannlig blomsterlus, stor og liten kålflue, spinnmidd, hvitfly, ulike biller og larver, minerfluer, trips, hærmygg og mange andre.

Neemolje er ikke kjent til å være skadelig for pattedyr, fugler, meitemark og andre nyttedyr som bier, marihøner, sommerfugler og  lignende.

Den kan også brukes i husholdningen som middel mot maur, kakerlakker, fluer, snegler, termitter, mygg etc.

Oljen er også effektiv mot sopp som f.eks. meldugg og rustsopper.

Neemoljen har en frastøtende effekt på skadedyr som ikke rører plantene som har blitt behandlet med oljen. I tillegg blokkerer det aktive stoffet azadiraktin effekten av insektenes hudskiftehormon ecdyson.

 

Hvordan påvirker neemoljen insektenes hjerne og kropp

Neemolje inneholder mange komplekse aktive stoffer. Disse stoffene etterlikner hormonene som insektene produserer slik at de blir tatt opp av insektene på samme måte som hormonene.

Disse hormonetterliknende stoffene hemmer de virkelige hormonene slik at de slutter å virke. Insektene «glemmer» å spise, pare seg eller legge egg. Noen kan til og med glemme at de kan fly. Hvis egg blir produsert, klekker de ikke og larver går ikke gjennom hamskifte. Insekter som klarer ikke å spise eller pare seg vil ikke overleve og hele populasjonen vil minke og til slutt forsvinne.

Som mange andre oljer, har neemolje en kvelende effekt på insekter. Dette er som en slags bonuseffekt i tillegg til den hormonelle og frastøtende effekten.

Viktig å nevne at nytteinsekter ikke blir påvirket! Kun insekter som suger plantesaft eller spiser på plantene blir påvirket.

Som med virkelige hormoner, fungerer neemoljens virkestoffer i små konsentrasjoner. På denne måten vil selv små mengder olje ha stor effekt. Én teskje olje for 4 liter vann pleier å være nok!

Men det er viktig å huske at man kan ikke forvente at skadedyrene skal forsvinne over natta slik som med kjemiske sprøytemidler. Neemolje funker, men det tar litt lengre tid enn med de kjemiske sprøytemidlene før en ser effekten av behandlingen. Men det er derimot en mer miljøvennlig, dyre- og menneskevennlig måte å bekjempe skadedyr på. En svært viktig ting å nevne er at skadedyr kan ikke utvikle resistens mot neemolje! Mange skadedyr har for lengst utviklet resistens mot kjemiske sprøytemidler.

 

Hvordan neemolje påvirker sugende og plantespisende insekter

Det er et interessant forsøk som ble gjort og som viser godt effekten av neemoljen. I to like glass ble det lagt to like blader. Det ene bladet ble sprøytet med et kjemisk middel og det andre med neemolje. Det ble så sluppet en siriss inn i hvert glass. Sirissen i glasset med bladet sprøytet med kjemisk middel døde nesten umiddelbart. Sirissen i glasset med bladet sprøytet med neemolje rørte ikke bladet i det hele tatt. Den døde etter hvert av sult.

Hvilken grønnsak ville du ha valgt? Den halvspiste og sprøytede med kjemisk middel eller den urørte og organisk behandlede? Jeg vet hva jeg hadde valgt!

Det er ikke bare den hormonetterliknende effekten som påvirker skadedyrene, det er også selve lukten av oljen som gjør at skadedyrene ikke vil røre til plantene som er sprøytet.

En bekjent av meg som var plaget med rådyr som spiste fra hennes frukttrær var gledelig overrasket at rådyrene ikke ville spise fruktene etter de hadde blitt sprøytet med neemolje.

 

Neemolje påvirker ikke nytteinsekter

Neemolje er ikke giftig for nytteinsekter. Den eneste måten for nytteinsekter å bli påvirket er å spise planter med neemolje på/i seg, og nytteinsekter spiser ikke planter. Nytteinsekter kan fortsatt bli kvelt av oljen så man bør være forsiktig!

Nytteinsekter er mest aktive på dagen derfor den beste tiden å sprøyte med neemolje er tidlig om morgen slik at bladene kan tørke ut før nytteinsektene er mest aktive eller om kvelden når nyttedyrene ikke er aktive.

 

Neemolje fungerer fra innsiden av planten

En viktig egenskap av neemoljen er at den er systemisk. Dette betyr at plantene tar opp oljen både gjennom røtter og blader.  De aktive stoffene i neemoljen blir transportert til alle plantedelene slik at de har en effekt i HELE planten, selv de delene som ikke har vært i direkte kontakt med oljen.

Neemolje brytes ned fort, og spesielt i UV lys og derfor blir ikke rester av den lenge i jorden eller i potten.

 

Hvordan brukes neemoljen?

Neemolje har et høyt smeltepunkt akkurat som kokosolje. Det betyr at den er i fast form i romtemperatur eller lavere. Derfor bør ikke oljen oppbevares kaldt. For å få den i flytende form kan man for eksempel sette flasken på varmekablene eller foran en ovn.

Neemolje er veldig drøy i bruk. Man blander 1 teskje olje og 4 teskjeer grønnsåpe for 1 liter lunket vann og rister godt. Eller 30 ml olje og 40-50 ml grønnsåpe for 4 liter lunket vann. Såpen gjør at oljen blir løst i vannet. Man lager altså en emulsjon. Olje og vann er ikke blandbare så uten såpe vil oljen ligge kun på vannoverflaten. Jeg bruker i tillegg 1 teskje silikatilskudd Pro-Tekt  per liter. Dette tilskuddet styrker celleveggene slik at planten blir mer motstandsdyktig mot angrep av sopp og skadedyr. Man kan bruke Pro-Tekt istedenfor såpe for den løser opp neemoljen i vann på samme måte som såpen.

Neemoljeløsningen bør brukes med en gang. Man kan ikke lagre rester eller bruke det neste dag. Potteplanter og barrotede planter kan man vaske i sin helhet i en balje med neemløsning.

Det anbefales å sprøyte 2 ganger med ca. 7-10 dager mellomrom slik at larver som har eventuelt klekkes i mellomtiden blir også påvirket.

Siden skadedyr ikke kan utvikle resistens mot neemolje kan man sprøyte med neemoljeløsning så ofte man ønsker uten at det fører til resistensutvikling.

Jeg både vasker og sprøyter alle mine inne- og uteplanter uten at jeg trenger å bruke vernedrakt eller hansker. Jeg bruker hansker kun fordi mine katter og min datter ikke liker lukten. Jeg bruker neemolje for å vaske alle plantene mine ved ompotting og før jeg introduserer nye planter i samlingen.

Neemoljen er også en fantastisk bladglans! Du finner den her.

 

Cyphostemma betiformis – tykk og med flassende bark – akkurat som jeg liker de!

Beskrivelse

Cyphostemma betiformis ble først beskrevet i 1984 av Kai Børge Vollesen og er en art i Vitaceae familien.

Planten har sitt naturlige habitat i Kenya og Somalia hvor den vokser i godt drenert jord i full sollys og med moderat med vann.

Stammen kan bli opp til 12 cm i diameter og planten kan nå 60 cm i høyden. Arten har flassende bark og grønne blomster. Den formeres ved stiklinger og frø.

 

Dyrking

Jeg dyrker min Cyphostemma betiformis i rent mineralsk medie. Den står i drivhuset året rundt nå, men den kan godt tas ut om sommeren for å få masse sol. Fra mars til oktober får den jevnt med vann og gjødsel. Fra oktober kutter jeg gjødselen og trapper ned vanningen til full stopp i november. I vintermånedene står den helt tørt med en minimumstemperatur på +10° C

Dette er en vakker saktevoksende art som krever svært lite og har flere estetiske egenskaper som jeg liker godt: vakker gylden flassende bark, tykke flikete blader og en unik form. Det er en av de spennende karakteristikkene til caudex planter at selv planter av samme art ser aldri helt like ut i formen. Det er ofte grunnen til at jeg vil ha flere eksemplarer av samme art. Akkurat denne har jeg kun en av, men jeg har 5 Cyphostemma arter og to av de har jeg dobbelt av.

På bildet under er Cyphostemma betiformis i god selskap. Til venstre er Pirenacantha malvifolia, bak ser vi Fockea multiflora og til høyre er Raphionacme madiensis.