Kokedama!

Hva er kokedama?

Idag var jeg i det kreative hjørnet og tenkte å lage noen ‘kokedama’. Kokedama har sin opprinnelse i Japan og betyr rett og slett moseball på japansk. Man bruker mose eller mose med jord til å lage en klump rundt røttene på planten og surre rundt med tråd slik at den blir formet som en ball. Ballen kan henges ned i en hyssing eller plasseres flatt på et dekorativt fat eller i noe form for glass.

 

Framgangsmåte

Jeg valgte å ha mine i glass/på fat slik at det blir enklere å vanne og at de ikke tørker ut like fort. Jeg brukte idag 4 miniatyrorkidéer og en Myrmecodia echinata som er en såkalt antplant (maurplante). Sistnevnte er en caudex-dannende epifytt som liker seg fuktig.

Man kan selvfølgelig bruke hvilken som helst plante. Jeg brukte ren mose da plantene jeg har valgt ikke behøver jord. Alle glasskar og fat har jeg kjøpt på brukthandelen.

 

Av utstyr trenger man fiskesen, saks, pinsett, sphagnum mose, noe å ha plantene i og selvfølgelig planter. Jeg brukte komprimert sphagnum mose som jeg har bløtlagt dagen før.

Prinsipet er enkelt; man surrer mose rundt rotklumpen ved hjelp av fiskesen. Jeg sparte ikke på det og surret senen godt rundt til moseklumpen fikk en ønsket form. Jeg lagde dem slik at de var litt flate i bunnen for at de skal stå bedre på fatet sitt. Enden av fiskesenen stappet jeg godt inni moseklumpen med pinsett. Jeg friserte deretter klumpen for biter som stakk ut slik at den blir rundt og fin.

   

 

Jeg plasserte deretter kokedamaen på fatet/i beholderen sin og vannet med svakt gjødselvann. Plantene ble plassert i forhold til sine lyskrav. Man kan selvfølgelig pynte komposisjonen med fine stein, en spennende rot, lav eller annet. Man bør ha i bakhodet at fatet/glasset bør rengjøres ofte for alger og hvis man bruker mange små stein kan det være utfordrende i forhold til dette. Men her er det bare å eksperimentere!

For at moseballen skal bli grønn, bør den ikke tørke helt ut og den bør ikke være for våt heller for det kan føre til rotråte. En annen ting å huske på er at lukkede glassbeholdere i direkte sol kan føre til at planten blir kokt.

 

Resultat

Og her er mitt resultat.

 

Aerangis brachycarpa er en skyggevoksende afrikansk orkidé. Her valgte jeg å eksponere 2 av røttene som jeg finner svært attraktive.

 

Isabelia violacea er en miniatyrorkidé fra Brasil som trives jevnt fuktig og skyggefullt.

 

Vanda falcata er en miniatyrorkidé fra Japan som trives lyst og har duftende blomster.

 

Phalaenopsis braceana er en miniatyrorkidé fra Kina, Himalaya, Butan, Vietnam, Myanmar og Laos. Denne arten trives skyggefult og kjølig.

 

Myrmecodia echinata er en maurplante fra Filipinene og Java som trives varmt, jevnt fuktig og lyst.

 

Oppdatering på hvordan det går med plantene kommer etterhvert!

 

 

Euphorbia bupleurifolia eller kongleplanten

Beskrivelse

Euphorbia bupleurifolia ble først beskrevet av Nikolaus Joseph von Jacquin i 1797 og er en art i Euphorbiaceae familien (Vortemelkfamilien).

Denne caudex planten har sin opprinnelse i Sør Afrikas tropiske tørre gressletter hvor den vokser i godt drenert jord med mye sol og moderat med vann.

Planten er medium i størrelse og har en tykk stamme som vokser til ca 20 cm i høyden og 7,5 cm tykkelse. Stammen likner en kongle og dermed navnet.

Denne arten har avlange blader og små grønne blomster. Bladene faller av i den tørre sesongen.

Euphorbia bupleurifolia har hvit melkesaft som er svært giftig.

 

Dyrking

Denne arten vokser sakte og er enkel å dyrke. Passer utmerket til å dyrkes i vinduskarmen, men også i drivhus eller ute i den varme delen av året. Planten bør gis en minimumstemperatur på ca +10° C. Jo kaldere det er, desto tørrere bør den stå.

Denne Euphorbia bør plantes i godt drenert jord, helst ren mineralsk. I vekstperioden bør den ikke tørke ut for lange perioder av gangen.

Jeg dyrker min i ren mineralsk medie.  Fra mars til september får den jevnt med vann og svak gjødsel. Fra september kutter jeg gjødselen og trapper ned vanningen til full stopp i november. Slik står den tørt og ved +12° C til mars når jeg begynner å vanne igjen.

Euphorbia bupleurifolia kommer til salgs i nettbutikken våren 2018!

Vakre blå klokker

Sinningia Lucis Secret Name er en av mine favoritter med sine mange blå klokkeformede blomster og dekorativ bladverk.

Denne hybriden er laget av den rumenske foredleren Lucica H. Petcu og jeg er heldig som fikk kjøpe en knoll av henne noen år tilbake.

Denne dyrker jeg som alle andre mine Sinningia og nemlig jevnt fuktig i vekstsesongen fra mars til oktober. Masse filtrert sol og jevnt med gjødsel.

Fra september kutter jeg gjødselen og trapper ned vanningen til full stopp. Da går knollen i dvale og planten mister sine blader. Jeg lagrer knollen kjølig i papirposer med vermiculite.

Iår skal det bli mange Sinningia speciosa hybrider også kalt Gloksinia. Og allerede nå kan man bestille noen i gartneriets løk- og knollkatalog. 

 

  

Dionaea muscipula – en av naturens mirakler

Beskrivelse

Dionaea muscipula, eller Venusfluefanger er en kjøttetende plantesom ble beskrevet i 1760 av Nord Carolinas guvernør Arthur Dobbs. Den er den eneste arten i slekten Dionaea.

Venusfluefanger er en kjøttetende plante som har sitt naturlige habitat i de subtropiske våtlandsområdene på østkysten av USA i Nord og Sør Carolina. Dette er en rosettformende flerårig urt som er grønn hele året. Denne arten fanger sitt bytte med bladene som er omdannet til et fangstorgan.

Arten har hvite blomster på en lang stilk.

Denne planten bruker fangstorganet, som har spisser langs kantene, for å tiltrekke og fange insekter. Når insektet lander på overflaten av dette organet, må den berøre minst 2 av de 3 sensitive hårene inne i bladet med et intervall på 20 sekunder for at planten skal respondere med å lukke fangeren om byttet sitt. Denne mekanismen gjør at fangeren ikke lukker seg om ting uten næringsverdi som f.eks. regndråper.

Insektene blir tiltrukket av lukten av nektar. Når fluen er fanget, legger planten et lag med slim rundt byttet sitt. Ut fra kjertler på innsiden av fangeren skylles ut fordøyelsesenzymer. Fangeren åpner seg igjen når alt av næringsinnhold fra fluen er tatt opp og kun vinger og bein er igjen. 

Det eksisterer per idag mange kultivarer av denne arten. Noen er helt grønne, noen røde og andre rosa. Noen har korte spisser langs kanten av fangstorganet mens andre har svært lange.

     

 

Dyrking

Dionae muscipula trives best i plastpotter og i jord som er 1:1 blanding av sand og ugjødslet, ukalket torv.

Planten bør vannes med regnvann på fat. Regnvann har lavere pH og mindre saltinnhold enn kranvann. Vanning med kranvann og uttørking mellom vanningene er hovedgrunnene til at mange ikke lykkes med denne planten.

Arten vil ha så mye sol som mulig og den stortrives ute om sommeren i full sol så lenge den står i en fat med regnvann. Venusfluefanger bør ikke utsettes for frost, men den liker å få kaldere vintre.

Arten formeres ved frø, delninger, bladstiklinger eller vevsformering in vitro.

De mest vanlige skadedyrene for arten er bladlus.

Dionaea muscipula setter pris på å bli pottet om i nytt medie ca annen hvert år. Dette bør gjøres på senvinteren.

     

 

8 grunner hvorfor en orkidé kan miste knoppene

Stell av Dendrobium nobile – slik får du dem til å blomstre igjen

Beskrivelse

Dendrobium nobile er en medium stor art som kan være både epifytisk, litofytisk og terrestrisk. Den har sitt naturlige habitat i Burma, India, Thailand, Laos, Vietnam og Indokina.

Arten har oppreiste, sammenklumpete pseudobulber (stammer) som bærer blader og blomster. Denne arten er svært hardfør og kan tolerere både svært høye temperaturer og helt ned til frost i noen lokaliteter. Dendrobium nobile blomstrer om vinteren og våren og har voksaktige, duftende blomster som varer lenge og som kan variere i farge. Blomstene kan komme både på nakne og bladrike pseudobulber.

Hvis man holder denne arten tørr, kan den overleve vintertemperaturer på 3-4º C og vil blomstre rundt April.

I Kina ble denne arten brukt som medisin mot ulike plager.

Stell og blomstring

Denne typen Dendrobium trenger en periode med lave temperaturer og minimalt med vanning for å danne blomsterknopper. Denne hvilen bør være på minst en måned men helst lengre.

På høsten, når planten går i dvale, blir bladene gule og faller av etterhvert. Da kan den se ganske stusslig ut og pseudobulbene kan bli skrukkete. Man skal ikke klippe de av! Gamle pseudobulber er lager for næring og vann og gir styrke til planten. De kan også danne keiki.

På slutten av vinterhvilen, danner planten blomsterknopper.

Når temperaturen øker om våren, bør vanningen også øke. Om sommeren, når temperaturen og lysintensiteten er høy, bør plantene ikke tørke ut og gjødsles regelmessig. Bruk en god gjødsel som inneholder alle de 14 nødvendige makro- og mikronæringsstoffene. Du finner orkidégjødsel her.

Dendrobium nobile liker masse sol og kan godt stå ute om sommeren i halvskygge.

Fra ca sen september, når temperaturen og lysintensiteten går ned, bør vanningen også begrenses og gjødselen kuttes. Når nattemperaturen faller under 10º C, bør plantene kun vannes såvidt slik at pseudobulbene ikke tørker inn.

Denne arten kan få krøllete blader som ikke utvikler seg helt som resultat av lav luftfuktighet.

Ved angrep av sopp eller skadedyr, bør plantene behandles. Det anbefales bruk av neemolje og grønnsåpe i lunket vann for behandling av disse. Neemolje er naturlig middel mot sopp og skadedyr. Du finner den her.

Dendrobium nobile og dens hybrider anbefales å pottes i medium stor bark som Orchiata  Power. Plantene kan deles om våren eller sommeren etter blomstring og hver delning bør ha minst fire store pseudobulber. Planten danner gjerne avleggere i form av keiki som i sin tur  kan pottes om separat når de har minst 4 cm lange røtter.

Det er mange Dendrobium arter og hybrider som skal ha lik stell. Noen er små og andre er veldig store. Ofte har de duftende blomster.

Under er bilder av beslektede arter og hybrider som skal ha lik stell.

     

D. Oriental Smile Fantasy                      D. wardianum                                         D. moniliforme

   

D. parishii                                                                                    D. trigonopus

   

D. harveyanum                                                                           D. aberrans

   

D. hybrid                                                                                      D. Midas Princess

  

D. crystallinum                                                                            D. linguella

Stapelia grandiflora-en spennende sukkulent fra Sør Afrika

Beskrivelse

Stapelia grandiflora Masson er en storvokst sukkulent i Apocynaceae familien.

Arten har to varieteter: var. grandiflora og var. conformis. I sitt naturlige habitat i Sør Afrika danner planten klumper opp til 1 m i diameter og kan bli opp til 30 cm i høyden.

Stammene er grønne og noen ganger med litt lilla sjateringer. Blomstene er rødlige og noen ganger lillaaktige med mørkere tupper og kan være opp til 25 cm i diameter. Blomstene er ru med oppsiden dekket med fine, hvite hår og kantene er dekket med mye lengre hår.

 

Dyrking

Denne sukkulenten trives best med mye sol og god luftsirkulasjon og kan godt stå ute om sommeren så lenge planten er tilvennet høyre lysintensitet over en tidsperiode. Den trives i godt drenert jord med overvekt av mineralmateriale som pimpstein, scoria, fin grus, sand, perlite etc.

Minimumstemperaturen er på ca 10° C og litt høyre ved økt luftfuktighet. Sukkulenten har godt av å gjødsles med svak gjødselblanding i vekstperioden. Jeg gjødsler mine fra april til september med svak løsning annen hver vanning. Jeg bruker Dyna-Gro Bloom for denne og beslektede arter. Om vinteren får mine planter en minimum på +12° C og moderat vanning. Alle mine planter er pottet i en blanding av pimpstein, fin grus, scoria og 5 % fin leirgranulat.

De vanligste sykdommene for denne arten og beslektede er ullusangrep, soppinfeksjon og bakteriell råte.

Stapelia grandiflora og beslektede arter formeres ved stiklinger og frø. Blomstene er pollinert av fluer som er tiltrukket av den ikke så behagelige duften av forråtnelse. Har man plantene ute om sommeren, kan man oppleve fluer som legger egg i blomstene og hvis man er heldig, blir blomstene pollinert slik at man kan få frø.

Noen bilder av liknende arter som dyrkes på samme måte:

 

 

Fockea edulis – en enkel caudex plante

Beskrivelse

Fockea edulis er medlem av Apocynacea familien og ble først beskrevet av Karl Moritz Schumann i 1895.

Denne arten har sitt naturlige habitat i Sør Afrika. Den trives i veldrenert jord med mye mineralmateriale og moderat vann. Arten kan trives både i full sol og halvskygge.

Caudexen (knollen) til planten kan bli opp til 60 cm i diameter og klatrerankene kan nå opp til 4 meter i høyden. Blomstene er små og hvite/lysegrønne. Denne arten er særbu som betyr at hun- og hannblomstene sitter på ulike individer og man trenger begge kjønn for å produsere frø. Planten kan både oppformeres fra frø og ved stiklinger.

Fockea edulis har, som artsnavnet tilsier, spiselig caudex. Personlig har jeg ikke smakt den.

I sitt naturlige habitat er plantens caudex nesten fullstendig begravd og slik vokser den raskere.

             

 

Dyrking

Denne arten har aldri en fullstendig hvile og dermed beholder den noen grønne blader selv om vinteren. Den kan tåle ganske lave temperaturer, men ikke frost. Hos meg står den ute fra vår til høst så lenge det er ikke fare for frost. Jo kaldere det er desto tørrere står den slik at man risikerer ikke at caudexen råtner.

Dette er en vakker plante å ha i vinduskarmen eller ute i den varme delen av året. Enkel i stell og unik i utseende. Selv små planter blir fort store hvis de får nok sol, moderat med vann og nok gjødsel, for det liker de.

Man kan surre klatrerankene rundt en bøyle eller bare la de henge ned. Sen høst klipper man de ned før overvintring av planten. Jeg overvintrer mine ved +6˚C og helt tørt uten ekstra lys. Hvis de danner uattraktive lange ranker i løpet av vinteren, klipper jeg disse ned om våren når de får nok lys.

Vil man at caudexen skal vokse raskere, bør man ikke grave den opp for mye. Ta den heller litt og litt opp for hver gang man potter den om.

Dere finner Fockea edulis i ulike størrelser i nettbutikken.

 

 

 

 

 

Ompotting av orkidéer – slik gjør du det

Det kan være ulike grunner hvorfor en orkidé behøver ompotting, men som oftest er det fordi den har blitt for stor for potten sin. Andre grunner kan være dårlige røtter, svært nedbrutt medie, at planten har for lang stamme og bør klippes ned eller hvis planten er angrepet av skadedyr. I alle tilfeller er framgangsmåten den samme.

Man kan potte om når som helst på året.

 

Utstyr

Først skal man finne fram alt av nødvendig utstyr. Her er det hva jeg bruker for ompotting av orkidéer:

  • Grønnsåpe eller Zalo for vask av plantene
  • Antibac 75 % overflatedesinfeksjon 750 ml (kjøpt på apoteket og brukes for desinfeksjon av saks og overflater)
  • Kanel for å dekke kuttsår
  • En god saks (jeg kjøpte min på Clas Ohlson og bruker den veldig mye, svært skarp)
  • Gammel tannbørste og liten klut for vask av plantene
  • Blomsterpinne
  • Neemolje fra Dyna-Gro; et naturlig middel mot sopp og skadedyr i tillegg til å være bladglans
  • Dyna-Gro Pro-Tekt; silikaløsning for å styrke plantenes motstand mot sopp- og skadedyrangrep
  • Gjødsel som Orchid-Pro eller Grow fra Dyna-Gro
  • Orkidébarken Orchiata Power+ som har optimal partikkelstørrelse (12-18 mm) for Phalaenopsis orkidéer
  • Nye potter i ulike størrelser
  • Balje til å vaske plantene i

 

Blanding

Jeg lager en løsning av neemolje, grønnsåpe og Pro-Tekt i lunket vann i baljen. Min balje rommer ca 3 liter. Til den mengden blander jeg inn 2 ss med neemolje, 4 ss med grønnsåpe og 1 ts Pro-Tekt. Husk at neemolje har et høyt smeltepunkt og er fast i romtemperatur. Jeg varmer flasken litt foran ovnen eller på varmekablene til litt av den blir flytende. Pro-Tekt er en silikaløsning som forsterker plantenes cellevegger slik at det er vanskeligere for soppsporer og skadedyr å penetrere dem. Dessuten blir planten mer motstandsdyktig mot tørkestress. Man bør aldri helle Pro-Tekt i baljen først for da krystalliserer den. Først vann, så de andre ingrediensene.

 

Ompotting

1) Finn fram plantene som skal pottes om. Jeg har 3 planter som jeg skal potte om for en venn. Disse har  dårlige røtter nede i potten, mest sannsynlig grunnet feil vanning. I dette tilfellet trenger plantene å bli klippet ned og få de gamle og råtnede røttene fjernet.

 

2) Klem godt potten med planten slik at den løsner. Røtter som stikker ut av drenshullene klippes av.

 

 

3) Bruk hendene og blomsterpinnen til å fjerne så mye som mulig av den gamle barken uten å skade de friske røttene.
 

 

4) Dersom planten er for lang og må klippes av gjør du det nå. Bruk saksen og klipp stammen der hvor de friske røttene begynner, men hvis stammen er for lang allikevel så kan du la stå ca 4-5 cm med friske røtter på planten og klippe av resten. Noen ganger finner man en liten korg festet til planten fra da den var frøplante. Denne klippes av.

  

 

5) Råtne røtter og gamle stengler skal klippes av. Røtter som er for lange til å få plass i potten skal forkortes. NB! Husk å desinfisere saksen med antibac mellom hver plante!

  

 

6) Etter at røttene er rensket og forkortet er plantene klare til å bli vasket. Jeg fikk plass til alle 3 i baljen derfor vasket jeg de samtidig. Jeg bruker kluten og tannbørsten til å vaske på begge sidene av alle bladene og mellom røttene. Hvis plantene har skadedyr som f.eks. ullus er det viktig å vaske nøye. Ullus gjemmer seg nede i mediet og lever på røttene, og i tillegg er de til å finne i bladslirene. Derfor er det spesielt viktig å vaske grundig med tannbørsten når det er mistanke om skadedyr. Etter vask kan man la planten stå i neemoljeløsningen i ca 30 min.

  

 

7) Etter vask får plantene kanel på såroverflaten. Kanel har antiseptiske egenskaper og jeg bruker den på alle kuttsår på planter. Etter det lar jeg plantene stå på benken 2-3 timer for å tørke. Man kan også la dem stå over natten.

  

 

8) Når plantene er tørre, velger jeg en ny potte til de av passe størrelse. Pottestørrelsen er avhengig av rotvolum. Alle røttene skal få plass, men de liker best å ha det trangt rundt røttene.

 

9) Så er det bare å potte de opp. I dette tilfellet bruker jeg barken Orchiata Power+ som har en optimal partikkelstørrelse for Phalaenopsis orkidéer.  Barken fylles i potten mens planten holdes med den andre hånden. Jeg banker forsiktig på potten slik at barkbitene faller på plass. Blomsterpinnen brukes for å lirke på plass barkbitene mellom røttene slik at det ikke blir store lommer uten bark.

  

 

10) Når alle er ferdig ompottet, vanner jeg godt med gjødselvann. Man kan vanne fra slangen eller vannkannen så lenge vannet er romtemperert.

 

Stell etter ompotting

Etter ompotting skal plantene stå et varmt sted uten direkte sollys. I de første ukene etter ompotting bør man regne med å vanne oftere enn man er vant med. Det er fordi barken er fortsatt ny og røttene er ikke festet til barken. Etter ca 4-6 uker har planten begynt å danne nye røtter og er klar til å gå over til sitt vanlige vanningsregime.

Det er naturligvis ingen fast oppskrift på hvor lenge man skal gi plantene ekstra oppmerksomhet. Man bør vurdere plantene individuelt og ta hensyn til omgivelsene de står i. Høy luftfuktighet er en stor fordel for at planten skal fortest mulig begynne å danne nye røtter og vokse.

Plantene bør gjødsles regelmessig. Gjødsel er plantenes næring og de trenger det året rundt.

Etter at orkidéen er godt festet til den nye barken, kan den flyttes til et lysere sted uten at den får direkte sollys. Jeg har mine orkidéer i et sørvendt vindu hvor jeg taper bakepapir på den nederste delen fra april til oktober for å filtrere lyset slik at bladene ikke blir brent. Mye filtrert lys vil gi godt med blomstring samtidig som stenglene blir ofte forgrenet.

 

Jeg har også laget en video om ompotting og denne kan sees her.

 

Lykke til med ompottingen!